Smakebit: Det vokser et tre i Brooklyn

Det-vokser-et-tre-i-BrooklynDet vokser et tre i Brooklyn var ein ny tittel for meg. Etter å ha lese meir om romanen trur eg at eg har gått glipp av noko sentralt, for romanen vart ein kjempesuksess etter utgivinga i 1943, og har haldt fram med å vera det. Romanen vart publisert på norsk for fyrste gong i 1943, men har akkurat kome ut i ny språkdrakt. Etter å ha samanlikna eit par sider av 43-utgåva og 15-utgåva vil eg sei at den nye omsettinga er god. Setningskonstruksjonane flyt betre. Vibeke Saugestad balanserar perfekt mellom moderne språkflyt og litt gamaldagse ord som bidreg til å halde oppe ein autensitet som plasserar lesaren inn i romanen si tid.

Boka er delt opp i fem bøker, og ein byrjer i 1912 med vesle Francie:

Å, noe så vidunderlig som en lørdag i Brooklyn. Noe så vidunderlig som en lørdag hvor som helst! lørdag var lønningsdag, og det var helg, men uten søndagens strenghet. Folk hadde penger til å gå ut og kjøpe ting. De spiste godt for en gangs skyld, drakk seg fulle, hadde stevnemøter, elsket og var oppe til alle døgnets tider; sang, spilte musikk, sloss og danset fordi morgendagen var deres egen fridag. De kunne sove lenge – i hvert fall til siste messe.

På søndag stuet de fleste seg sammen til messen klokken elleve. Bortsett fra noen, da, noen få, som gikk til messe så tidlig som seks. Dette ble de berømmet for, men de fortjente det ikke, for dette var de som hadde vært ute så sent at det var blitt morgen da de kom hjem. Så gikk de til denne tidlige messen, fikk det overstått og dro hjem og sov hele dagen med ren samvittighet. 

Boka har eg fått som leseeks frå forlaget, men eg har spurt etter ho sjølv. Så langt ser ho ut til å vera veldig god, men på 519 sider er ho akkurat forbi kollektivvenleg format. Det går difor litt treigt med lesinga. Så langt: ein roman det er lett å leva seg inn i, med ei forteljarstemme som målar biletet med ein litt distansert humor.

Fleire smakebitar finn du på Flukten fra virkeligheten.

14 thoughts on “Smakebit: Det vokser et tre i Brooklyn

  1. Hvordan utviklet denne seg? Innbiller meg at jeg har lest den i ungdommen, men sitter nå her med paperbacken og undrer meg på om jeg skal gi den bort ulest – eller legge den i uendelighetens to-be-read-bunke…

    Likar

    • Heilt ærleg? Eg har ikkje lese så mykje meir. Ho er rett og slett litt for stor til at eg får plass til ho i den allereie fulle lærarveska. Tonen er god, og eg har lyst til å lese meir, men det vert ikkje heilt enno.

      Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s