Bok 38: Prince Caspian

71ymmgaj3YL._SL1500_Her om dagen såg eg Løven, heksa og klesskapet på fjernsyn. Lite visste eg at det var fjernsynet, som stort sett får skulda for alt av manglande produktivitet frå mi side, skulle få meg til å lesa igjen. For langt bak i hovudet ein plass låg eit minne om ei Narnia-bok som sjeldan vert lesen (trur eg). Den vert plassert litt over alt i kronologien, men i alle fall har det gått eit år sidan Pevensie-borna sist var i det magiske riket. Ei magisk kraft tek dei med seg til landet dei kjenner som Narnia.

 

 

Once there were four children whose names were Peter, Susan, Edmund and Lucy, and it has been told in another book called The Lion, the Witch and the Wardrobe how they had a remarkable adventure. They had opened the door of a magic wardrobe and found themselves in a quite different world from ours, and in that different world they had become Kings and Queens in a country called Narnia. While they were in Narnia they seemed to reign for years and years; but when they came back through the door and found themselves in England again, it all seemed to have taken no time at all. At any rate, no one noticed that they had ever been away, and they never told anyone except one very wise grown-up.

Men tida i Narnia går ikkje jamt med vår, og det er lite som er kjent:

 

“This wasn’t a garden,” said Susan presently. “It was a castle and this must have been the courtyard.” “I see what you mean,” said Peter. “Yes. That is the remains of a tower. And there is what used to be a flight of steps going up to the top of the walls. And look at those other steps – the broad, shallow ones – going up to that doorway. It must have been the door into the great hall.” “Ages ago, by the look of it,” said Edmund. “Yes, ages ago,” said Peter. “I wish we could find out who the people were that lived in this castle; and how long ago.” “It gives me a queer feeling,” said Lucy. “Does it, Lu?” said Peter, turning and looking hard at her. “Because it does the same to me. It is the queerest thing that has happened this queer day. I wonder where we are and what it all means?”

Det er nett denne kjensla som sit att frå då eg las boka som liten. Den nye verda er både kjent og framand, alt er akkurat litt feil. Det vert likevel fort klart kvifor dei har kome: Nokon har blese i hornet til Susan; det magiske hornet som skal gjera det slik at hjelp alltid vil kome. Og denne gongen er det Pevensie-borna som er hjelpa. Unge Prins Caspian (jepp, han som seinare skal styre skuta The Dawn Treader ut til det ytste hav) er på flukt frå den onde onkelen sin, og på veg til å ta kongekrona – og med det frigjere alle sanne og trufaste narnianarar.

Det er ei søt bok, og ei bok som eg både hugsar og ikkje hugsar – det var som å lese handlinga for fyrste gong, men samstundes var alt så kjent. Slik er det nokon gonger å lese gamle bøker, eller helse på gamle vener. Og det er jo slik med gamle vennskap: ein treng ikkje å halde kontakta dagleg for at banda skal vera sterke. Om det er meir enn nostalgi, det veit eg ikkje. C.S. Lewis sin romanserie er ikkje berre elska, den kristne symbolikken er svært tydeleg for dei som er allergiske mot slikt – noko eg ikkje er. Det er ei roleg, lita sak, men samstundes er bileta fargerike, karakterane (utanom hovudpersonane, men det får vera ein annan diskusjon) er varierte og interessante, og boka er jamt over godt skriven. Og det vert sannsynlegvis ikkje den siste Narnia-boka eg les i år. Ein dag skal eg lese Drømmen om Narnia, som eg hugsar svært godt. Handlinga hugsar eg berre i blaff, men dette er den einaste boka eg har lese fleire gonger der eg ikkje har turt å sjå på omslaget:

10d9d03d57f5f1a633e1859c3c67133d1689c2116b58e4479cd3bf60
Kjelde: bokelskere.no

Seriøst. Måtte lukke augo kvar gong eg skulle ta fram boka. Skumlaste omslaget ever.

4 thoughts on “Bok 38: Prince Caspian

  1. Åh, elsker Narnia. Prins Caspian var aldri favoritten, men jeg husker at jeg elsket en scene hvor Lucy er den eneste som kan se Aslan, også er det bare Edmund som tror på henne når hun sier at hun ser ham (tror jeg). Lucy er nok en av mine tidligste kjærligheter.

    Nå fikk jeg lyst til å lese hele serien på nytt, typisk julekos, hvis det bare ikke var for alt det andre man skulle ha lest..

    Likar

    • «Burde» og «skulle» er to av dei verste orda i det norske språket. Ein skal lesa det ein vil!

      Prins Caspian er nok ingen favoritt her heller (har ei vag førestilling om at Hesten og hans gutt var min store favoritt, tett fulgt av Reisen til det ytterste hav og sjølvsagt Løven, heksa og klesskapet), men det var likevel eit kjekt gjensyn. Perfekt førjulslektyre. 🙂

      Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s